Torgeir Waldemar: «No Offending Borders»
Jansen Plateproduksjon, 2017
Torgeir Waldemar tok det norske folk og musikkpressen på senga med sitt selvtitulerte debutalbum i 2014. Hvem skulle trodd at den mørkkledde, langhårede og skjeggete mannen skulle levere et album som gjorde oss så til de grader betatt. Et akustisk mesterverk, som snytt ut av øvingslokalet til en ung trubadur fra Laurel Canyon rundt 1970.
Der den forrige skiva dyrket det rene, akustiske uttrykket, har man denne gangen tatt i bruk litt kraftigere virkemidler, og for Torgeir Waldemar er det ikke noe som er mer naturlig. Med mange års bakgrunn som gitarhelt i diverse rockeband, var det bare et spørsmål om tid før de vrengte tonene også ville gjøre seg gjeldende i hans solokarriere. «No Offending Borders» er et herlig sammensatt verk av de dønn ærlige akustiske klagesangene, til de svære rockelåtene.
Men skiva er så mye mer enn det, og for Torgeir er dette et dokument som viser alvoret vi møter i hverdagen. Både på det personlige plan, med forhold som ryker og tap av de nærmeste, men også på det nasjonale og globale plan, med flyktningkrise, selvmord-statistikker og de svakest stilte i samfunnet. Du har kanskje gjettet det allerede, men dette er en alvorstung plate.
Om du er redd for at Torgeir Waldemar har gått bort fra alt han ga oss på debutplaten, kan du bare slappe helt av. Her får vi akustiske folk-låter som «Fallig Rain» (cover av Link Wray), «Island Bliss» og «Souls on a String», samtidig som albumet kompletteres av mer intense rockelåter som «Summer In Toulouse», «Sylvia (Southern People)» og «Among the Low». Et komplett album kan du nesten si … og vi sier det.
Estetisk er det også gjennomført fra start til slutt, her blir absolutt ingenting gjort tilfeldig. De historiske linjene som tegnes opp i cover-designet, er også ment å peke tilbake på oss selv, og gjøre oss bevisste på historien vår så vi ikke gjør de samme feilene igjen. På coveret til singelen «Souls on a String» var det et bilde av den dekorerte brevduen fra 1. verdenskrig, Cher Ami. Den reddet et helt britisk kompani under krigen, da britene var fanget i kamp, uten mat eller ammunisjon. Cher Ami ble sendt av gårde, ble beskutt av fienden, men fikk til slutt levert beskjeden som reddet de britiske styrkene.
Stolen på coveret til «No Offending Borders» står på Kviknes Hotel i Balestrand, og er stolen Vilhelm II, Kongen av Preussen og keiseren av Tyskland, satt på da han fikk beskjed om at 1. verdenskrig var i gang. Vilhelm II var en Norgesvenn, og tilbragte mye tid på Vestlandet på starten av 1900-tallet. Hva ville du gjort hvis du satt i den stolen og fikk denne beskjeden? Sett deg ned, tenk nøye gjennom det, mens du hører på «No Offending Borders». Høyt.
Torgeir Waldemar: «No Offending Borders»
Jansen Plateproduksjon, 2017
Torgeir Waldemar took the Norwegian people and music press by surprise with his eponymous debut album in 2014. Who had thought that the black-clad, longhaired and bearded man would deliver an album that captivated and moved us as much as it did. An acoustic masterpiece that sounded like it came straight from the rehearsal room of a young troubadour from Laurel Canyon in the seventies.
While his previous album cultivated a pure, acoustic sound, we get more rock music this time, and for Torgeir Waldemar nothing is more natural. With his background as a guitar hero in various rock bands, it was only a question of time before distorted tones would assert themselves in his solo career. «No Offending Borders» is a gloriously composite work with both dead honest acoustic laments and grandiose rock songs.
But the record is so much more than that, and for Torgeir this is a document that shows the seriousness we meet in our everyday lives. Both on the personal level, with relationships that falls apart and the loss of loved ones, but also on a national and global level, with refugee crises, suicide statistics and the weakest members of our society. You may have guessed it already, but this is a solemn record.
If you’re afraid that Torgeir Waldemar has turned away from what he presented on his debut album, you can relax. Here we get acoustic folk songs like «Falling Rain (Link Wray)», «Island Bliss» and «Souls on a String», but the album also contains more intense rock songs like «Summer In Toulouse», «Sylvia (Southern People)» and «Among the Low». A complete album, you might say … and we’re saying it.
Aesthetically, it’s also consistent from beginning to end - nothing at all is done by chance here. The historical lines that are drawn in the cover design, are also meant to point back to ourselves and to make us conscious of our past, so that we won’t make the same mistakes again. The cover of the single «Souls on a String» featured a photo of the decorated carrier pigeon from World War I, Cher Ami. It saved a whole British company during the war, when the British were caught in a battle, without any food or ammunition. Cher Ami was sent away, and taken under fire by the enemy, but finally delivered the message that saved the British troops.
The chair on the cover of «No Offending Borders» is from Kviknes Hotel in Balestrand. This is the chair that Wilhelm II, the King of Prussia and Emperor of Germany, was sitting in when he was told that World War I had started. Wilhelm II was a friend of Norway and spent much time on the west coast in the early 1900s. What would you have done if you were sitting in that chair and received that message? Sit down, think thoroughly about it, while you’re listening to «No Offending Borders».